Dei fleste minerala er bygd opp av berre åtte ulike atom. Dei ulike minerala lagar krystall med ei krystallform som er typisk for mineralet. Krystallane er oftast små, men kan bli så store at at ein ikkje treng lupe. Hugseregel: Mineral ser ikkje samansett ut, og same kor mange gonger du bryt det opp, vil alle bitane dine vere det same mineralet.
MINERALAR I NATUREN
Det kan vere vanskeleg å skilje mineralet frå kvarandre. Her får du nokre tips på korleis ei kan skilje mineralet frå kvarandre:
Fargen er den fyrste eigenskapen vi ser. Kvarts og kalkspat er døme på nokre steinar med mineral i dei er ofte kvite, men kvartsen kan i tillegg ha fleire fargar.
Hardleik er ein eigenskap mineralet har. Vi målar mineralet frå skalaen 1 som er det mjukaste og opp til 10 som er det hardaste. Den hardleiksskalaen blir kalla Mhos’ hardleiksskala.
Krystallform gjer det lett å skilje mineralet frå kvarandre. Krystallforma kan hjelpe oss finne namnet på mineralet.
Kløyv kan fortelje oss korleis mineralet blir knust. Vis du delar eller knusar mineralet kan vere ein anna metode å finne ut kva for mineral det er. Ulike mineral blir knust på ulike måtar, hos nokon skjer dette etter bestemte flater. Det blir kalla kløyvflater.
Andre metodar for å finne ut kva for mineral det er.
Mineralet glinsar på ein bestemt måte. Glansen kan vere metallisk, matt, glasliknande og feittete.
Lys kan sleppe inn i nokre mineralet, og gjere den gjennomsiktig.
Nokre mineral har ein bestemt farge når vi «teiknar» med dei på porselensbit. Det kallar vi sterkfarge.
Nokre mineral er magnetiske, den vanligaste er magnetitt.
Vis du drys saltsyre på kalkspaten brusar den.
BLANDING AV MINERAL
Mineral er byggesteinen til bergarten Det er sjeldan å finne eit reint mineral over store områder. Dei fleste plasser er det mineral i blanding med andre mineral. Slike mineralblandingar kallar vi bergartar. Dei 25 vanligaste minerala fintes i over 200 blandingar. Oftast er det berre tre-fire av dei i kvar bergeart. Minerala bestemmer kva type bergearten er, og kva eigenskaper den har.
Fakta: Gull er eit grunnstoff. Det 11 i grunnstoffas periodesystem saman med kobbar og sølv. Gull har atomsymbol Au, atomnummer 79. Gull har alltid vore verdifult for menneskes historie. Menneska har utvunnen ca. 100.000tonn gull igjennom historia. Visste du at gullsaker som har ligge i jorda i 1000år er like fine?
Fakta: Sølv er i gruppe 11 i grunnstoffas periodesystem. Sølv har den beste evna til å lede elektriskstraum, og varme leidning. Dei første sølvmyntane blei brukt i middelalderen for 2500 år sida.
GLIMMER
Glimmer er ein tynn stein, nesten som eit flak. Vis du delar den blir det berre fleire tynne flak. Glimmer er ingen krystall, men ein bergeart.
KVARTS
SiO2 (silisiudioksid), er det nest vanligaste mineralet i jordskorpa. Kvarts er eit hardt mineral, og kan kjennast igjen for å ripe glass.
FELTSPAT Feltspaten hører til den viktigaste bergeartsdannende grupper av mineral. Den utgjer 60% av jordskorpa. Feltspat er aluminiumsilikater av kalium, natrium og kalsium, i skjeldane tilfelle barium.
DIAMANT Fakta: Det hardaste stoffet i heile verden, den har skala nr. 10. i hardhet. Det vil seie at den ikkje reagerar på nokon stoff. Den er ofte glasaktig, lys brun til mørk brun, blå, grønn, oransje, gulaktig og blåaktig, svart. Diamantane er ikkje uknuselege , dei er eigentleg ganske sprø. Men smykke diamantar er slipa i spesiell form så dei ikkje knuser så lett. Diamanten dannas 150-200km djupt i Jordas mantel bergartane peridotitt eller eklogitt. Viste du at diamantane blir til sendte til jordoverflaten gjennom vulkanske eksplosjonsrør av kimberlitt (sjeldnare lamproitt), de såkalla diamond pipes, først finne i Sør-Afrika 1867. Diamantar er sparsame i denne bergarten; som gjennomsnittsverdi kan angis del til femti millionar. Mikrodiamantane er nylig oppdaga i høgmetamorfe skorpebergarter frå kollisjonssoner (Kasakhstan, Kina).
GENERELT
Table of Contents
Hugseregel: Mineral ser ikkje samansett ut, og same kor mange gonger du bryt det opp, vil alle bitane dine vere det same mineralet.
MINERALAR I NATUREN
Det kan vere vanskeleg å skilje mineralet frå kvarandre. Her får du nokre tips på korleis ei kan skilje mineralet frå kvarandre:Andre metodar for å finne ut kva for mineral det er.
BLANDING AV MINERAL
Mineral er byggesteinen til bergartenDet er sjeldan å finne eit reint mineral over store områder. Dei fleste plasser er det mineral i blanding med andre mineral. Slike mineralblandingar kallar vi bergartar. Dei 25 vanligaste minerala fintes i over 200 blandingar. Oftast er det berre tre-fire av dei i kvar bergeart. Minerala bestemmer kva type bergearten er, og kva eigenskaper den har.
GULL
Fakta: Gull er eit grunnstoff. Det 11 i grunnstoffas periodesystem saman med kobbar og sølv. Gull har atomsymbol Au, atomnummer 79. Gull har alltid vore verdifult for menneskes historie. Menneska har utvunnen ca. 100.000tonn gull igjennom historia. Visste du at gullsaker som har ligge i jorda i 1000år er like fine?
SØLV
Fakta: Sølv er i gruppe 11 i grunnstoffas periodesystem. Sølv har den beste evna til å lede elektriskstraum, og varme leidning. Dei første sølvmyntane blei brukt i middelalderen for 2500 år sida.
GLIMMER
Glimmer er ein tynn stein, nesten som eit flak. Vis du delar den blir det berre fleire tynne flak. Glimmer er ingen krystall, men ein bergeart.KVARTS
SiO2 (silisiudioksid), er det nest vanligaste mineralet i jordskorpa. Kvarts er eit hardt mineral, og kan kjennast igjen for å ripe glass.FELTSPAT
Feltspaten hører til den viktigaste bergeartsdannende grupper av mineral. Den utgjer 60% av jordskorpa. Feltspat er aluminiumsilikater av kalium, natrium og kalsium, i skjeldane tilfelle barium.
DIAMANT
Fakta: Det hardaste stoffet i heile verden, den har skala nr. 10. i hardhet. Det vil seie at den ikkje reagerar på nokon stoff. Den er ofte glasaktig, lys brun til mørk brun, blå, grønn, oransje, gulaktig og blåaktig, svart. Diamantane er ikkje uknuselege , dei er eigentleg ganske sprø. Men smykke diamantar er slipa i spesiell form så dei ikkje knuser så lett.
Viste du at diamantane blir til sendte til jordoverflaten gjennom vulkanske eksplosjonsrør av kimberlitt (sjeldnare lamproitt), de såkalla diamond pipes, først finne i Sør-Afrika 1867. Diamantar er sparsame i denne bergarten; som gjennomsnittsverdi kan angis del til femti millionar. Mikrodiamantane er nylig oppdaga i høgmetamorfe skorpebergarter frå kollisjonssoner (Kasakhstan, Kina).